Bibelvers om Winter

Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;

Kongen satt i vinterhuset, for det var den niende måned, og det brente ild i et fyrfat foran ham,

og jeg vil sønderslå både vinterhusene og sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus rives bort, sier Herren.

Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!

Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:

Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.

Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;

Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig.

Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over.