Bibelvers om The, is God Holy Spirit

Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig!

Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke!

Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!

og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:

om synd, fordi de ikke tror på mig;

om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.

Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,

du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;