Gå til innhold

Bibelvers om The Anger of God

46 vers · 43 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

  2. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

  3. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

  4. Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.

  5. Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.

  6. Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

  7. For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.

  8. Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.

  9. Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.

  10. Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.

  11. Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.

  12. Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

  13. Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

  14. Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

  15. Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

  16. Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

  17. Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

  18. dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

  19. For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

  20. Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

  21. For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

  22. Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

  23. Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

  24. Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

  25. Jeg har hørt Efra'im klage: Du har tuktet mig, ja, jeg blev tuktet som en utemmet kalv; omvend mig du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud.