God

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.