Bibelvers om Young Men

Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.

Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.

Og han sa: En mann hadde to sønner,

og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;