Skip to content

Bibelvers om Syro-Phenician

15 vers · 1 aspekt

Sentrale bibelvers

  1. Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

  2. Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

  3. Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

  4. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

  5. Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

  6. Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

  7. Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

  8. Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

  9. Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

  10. men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

  11. Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

  12. Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

  13. Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

  14. Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

  15. Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.