Bibelvers om Peter

De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;

for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.

Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,

og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.

Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?

Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.

Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;

og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.

Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.

Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.

Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.

Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.

Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.

Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet

og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.

Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:

Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!

Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:

Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.

Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.

Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.

Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.

Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: