Skip to content

Bibelvers om Meekness: General references

92 vers · 29 aspekter

Vers om General references

Filtrer etter bok
  1. Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

  2. Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

  3. Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

  4. Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

  5. Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

  6. Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille,

  7. Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

  8. For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse.

  9. Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

  10. Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.

  11. En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.

  12. Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

  13. Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

  14. Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

  15. Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

  16. Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

  17. Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

  18. Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

  19. Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

  20. men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde.

  21. Og de saktmodige skal glede sig enn mere i Herren, og de fattige blandt menneskene skal fryde sig i Israels Hellige;

  22. at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

  23. at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

  24. at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

  25. Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?