Bibelvers om Science: Observations of, and deductions from, facts

Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.

Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.

En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.

Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.

Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.

Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?

og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.