Bibelvers om Impenitence: General references

Og Herren talte til Moses og sa:

Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren.

Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn.

For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk.

Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener.

Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde.

Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot,

da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder.

nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige.

Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.

Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.

Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig

I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,