Bibelvers om Continents

Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

og merket av en grense for det og satte bom og dører

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.