Skip to content

Bibelvers om Anointing

17 vers · 32 aspekter

Sentrale bibelvers

  1. Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.

  2. Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

  3. Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

  4. Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

  5. da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

  6. Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

  7. Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

  8. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

  9. For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

  10. For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

  11. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve

  12. og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

  13. Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

  14. En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

  15. Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

  16. Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

  17. Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;