God

Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.

Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.