Salmene 130

Et rop fra dypet 1–2

1

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Tilgivelsen er håpets grunn 3–4

3

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Å vente tålmodig på Guds ord 5–6

5

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Håp og forløsning for Israel 7–8

7

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

Bibeltekst: Norwegian Bible (1930) · Fri fra opphavsrett