- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Blasphemy
Sentrale bibelvers
En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
Og Herren talte til Moses og sa:
Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!
Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?
Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?
Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -
siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,
enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,